I nattens mulm å mørke kommer tankan som regel.. Det e da roen har senka sæ, å man ikke har så mye anna å foreta sæ.. Som regel i to tia på natta når æ vente på å sovne.. Det e da æ bruke å tenke på alt man har gjort, alt man skal gjøre, å alt man burde gjort. Det siste e som regel det som skape mest uro i en sliten kropp.. Æ tenke på alle dem som har vist oss så masse oppmerksomhet i forhold til Elise.. Alle som har sendt meldinge og ringt for å høre korsn det går me ho, å KISS`en sin.. Å ellers når ongan e syk, eller av andre grunner bryr sæ.. Det sett æ utruli stor pris på. Det æ tenke på på nettern e alle æ ikke når å gjøre det samme for.. E så mange gang at æ tenke at æ ska sende ei melding, eller slå på tråden for å høre korsn det går. Andre har jo å tunge daga, og syke barn.. Men det e så altfor sjelden at æ kommer så lang at æ faktisk klare å sende ei melding. Som regel kommer disse tankan inn i 2 tida på natta.. Å det e liksom ikke rette tida å melde mine venna å høre korsn det går.. Så da tenke æ at æ skal gjøre det i morn.. Men så går dagen opp i spinn, å før æ vet ordet av det har det gått ei uke eller to.. Uten at æ har sendt ei eneste melding for å høre korsn det står til med andre.. Man får litt dårlig samvittighet av sånt.. Vil jo så gjerne vise at æ bryr mæ, for æ gjør jo det.. Å æ tenke masse på dokker.. Dagen har bare ikke nok minutter..
Men vit det… Æ tenke på dokker alle sammen, å selv om æ ikke heng på telefon me dokker, så betyr det ikke at æ ikke bryr mæ.. Takk for at dokker bryr dokker!
Hæ.. Pakke sa du? (tante Ingunn kom me pakke til mine to små)
Godt å ha en storebror til hjelp.. ![]()
I går va vi forresten hele dagen hos bestemor. Æ å ongan.. Jostein dro rett hjem etter jobb, og rydda å styrte me ledningen sine.. Æ fikk begynnerhjelp på buksa til Jonas (som muligens bli Elise si, om den ikke bli stor nok).. Glæde mæ over å være i gang me den
Vi ble der så lenge, at det va like greit å legge Jonas der. Siden vi likevel skulle til Kroken på treff kl. 10..
En kjapp tår… Mens man strikker… Kom igjen Elise… (Elise ligg der altså)
Ellers i dag har det vært en finfin dag.. Egentli sku vi på babytreff me Jonasvennan, men Thea, som det sku være hos va syk, sa da turte vi ikke dra dit. Så æ, Wibecke, alle våre 4 barn, Stine og Julie dro på jekta på cafe istedet.. Det va veldi koseli, selv om det innimellom blir litt hett me 2 barn alene.. Elise va ei englejente, men Jonas va litt for trøtt å sliten. Så han hadde et par småklikk.. Men sovna straks vi forlot cafeen.. Han i vogna, Elise i mayatien på ryggen.. Jostein kom idet vi skulle dra fra cafeen, så hadde vi en rolig handletur me to sovende barn.. Æ har fått litt dilla på å bære Elise på ryggen i maya tien.. Både ho å æ trives så godt me det
En av mine beste barndomsminna e lørdagskveldan hjemme.. Vi brukte (nesten) hver lørdag å lage hjemmelaga pizza. Så fikk vi ongan være litt lenger oppe, å vi satt i stua i lag å spiste pizza å så på tv eller film.. Vi hadde lyst å gi Jonas sånne fine familieminna å.. I ukedagan spis vi jo ofte i lag, men i helgen blir det ofte så som så… Å vi sitt jo alltid me kjøkkenbordet å spis middag me han.. ørdagan bruke vi som regel å spise grøt, ol. på dagen, så lage vi “voksne” noe godt til kvelden..
Men i dag va pizzaen ferdig i syvtida, å vi fant fram de gamle video tapean fra i fjor, som vi så på, på tvn.. Han va trillrund i øyan av å se sæ selv, han klarte nesten ikke spise engang.. Satt bare å gapte.. Men det va sååå koseli.. Å æ fikk såå gode flashbackminna.. Det her håpe vi å kunne fortsette me.. Til og me Elise, storkosa sæ i stolen sin.. Vi hadde et ordentli familiemoment der! 

Vi kosa oss med biff og fine ting på kvelden