Onsdags formiddag la vi i vei til Keila, for å beøke Tanel (fadderbarnet vårs) og familien hannes. Vi har vært der før, å gleda oss masse til å se kor stor dem va blitt.. E jo to år siden sist vi va her, siden vi ikke dro lenger enn til Luleå i fjor siden Elise va nyfødt 
Jonas på lekeplassen
Til tross for at vi hadde vært der før, klarte vi å kjøre oss bort.. Vi kjørte inn en anna vei enn før, så vi kjørte å kjørte.. Leita fortvila etter noe kjent.. Til slutt svingte vi inn i en liten landsby å fant nettdekning. Estland e faktisk en av landan i værden med best trådløsnettdekning! Smekka opp google earth, å fant ut at vi hadde kjørt rundt FIRE mil feil! Jostein hadde frest forbi krysset til Keila for nesten fire mil sia!! Grrr!! På veien tilbake igjen trødde Jostein litt på for å ta igjen litt tapt tid.. Såpass at plutselig kom det to fyra rennanes ned fra skogen med hendern i været! Det va POLITSEI!! SHIT! Han ene kunne passeli me engelsk, å sa vi hadde kjørt litt fort.. Han viste oss lasern, som hadde fanga oss i 130kmt.. Jostein stamma no litt på dårlig engelsk at han trudde det va 110 i fartssone, å at han hadde ikke sett noen skilt om at det faktisk bare va 90.. Politiet leksa litt om at vi måtte følge me på veien å skiltan.. Jostien va ganske sikker på at no ryk lappen.. Men neida, han vinka oss avgårde, å ba oss ta det litt roligere!! PUH! E det mulig sir æ bare.. Det hadde ikke skjedd i Norge nei!
Vel framme hos Tanel å familien hadde vi en toppers dag! Når vi sku dra tilbydde dem å kjøre i sin bil, å sightse litt me oss.. Det va utroli arti å se litt.. Vi fant fram til plassa vi ellers aldri ville funnet på å stoppe ved, om vi hadde kjørt sjøl.. Ho sa at neste gang vi kom, kunne vi komme om morran, å så kunne dem ta oss i minibussen, å ha en heldags sightseeing Jonas storkosa sæ me lillebroren til Tanel, hele tia, dem lekte å sprang!
Guttan spille fotball i barnebyen
Vi besøkte en foss, med ei hengebru. Det va mange bryllup der, og dem som gifta sæ, graverte inn navnan i hengelås, knipsa dem fast i kjettingen på hengebrua, og kasta nøkkelen i elva..
Ei av strendern dem tok oss med til, man kan se sola gå ned i havet herfra
Etter turen tok vi farvel me Tanel å familien.. Vi suste inn til Tallinn flyplass å henta mamma, som kom ned.. Ongan va kjempegla for å se ho.. Godt å være tre voksne om morroa
Sliten liten….
